Varen ble lagt i handlekurven din!

Til betaling Fortsett å handle
Share |

Guiding til Romsdalshorn klassikeren i Romsdalen med tau

Pris 5.500,-
Delbetal og samle alle kjøp med Klarna Konto
Vennligst velg
Antall:

Ønsker du å bli guidet til klassikerene i Romsdalen, for eksempel klatringen opp Romsdalshorn?

Kontakt oss for gjennomgang av turen som vi tilbyr med autoriserte guider som del av samarbeidet i Guide Romsdal nettverket. 

Pris: kr. 5500 for 2 personer (kr 2000 ekstra pr. person, max 4).

Romsdalshorn (1550 m.o.h.)

Turbeskrivelse:

Romsdalshorn er et av de flotteste, mest særegne og kjente fjell i Norge. Første gang besteget i 1828, noe som var svært tidlig for denne type bestigninger i Norge. Utsikten fra Romsdalshorn er fantastisk. Trollveggen ligger like ved, og fra toppen ser en 1500 meter rett ned i Romsdalen. En virkelig klassiker.

Klatringen er gradert 3-4. Stigning fra Vengedalen er omlag 800 meter. De siste 300 metrene til toppen er klatring.

Krav til deltakere:

Turen passer for folk uten høydeskrekk. Du bør være i normalt god form. Tidligere klatreerfaring er ikke nødvendig. En 2-timers innføring i klatring dagen før kan likevel være en fornuftig forberedelse (pris: kr.500 pr person).

Utstyr:

Alt nødvendig klatreutstyr blir holdt av arrangør. fjellsko med tverrstiv såle. En anmarsjsko eller fjellsko som er god å klatre med. Om du har svasko (romslige!) er det bra i klatrepartiene. Deltakerne må ha med klær for skiftende værforhold, samt mat og drikke for en dag i fjellet.

Tid og møtested:

Start: kl.07:00 fra Isfjorden Feriesenter.

Retur: ca. kl.15:00. Tiden vil kunne variere to timer i begge retninger. Normaltid er 6-7 timer pluss-minus 2 timer.

 

 Romsdalshorn

Høyde: 1550 meter.

Førstebestigning: Christen Hoel og Hans Bjærmeland, 1828.

Andrebestigning: Erik Norahagen, Matias Soggemoen, Carl Hall, 1. september 1881.

Tredjebestigning (første «solobestigning»): Ole E. Kolflot, ca. 15. september 1881. 
Første vinterbestigning: Karl Oshaug, Osvald Oshaug, Arne Randers Heen, 2. mars 1930.

Første kvinne: Alizon Slingsby (W. C. Slingsbys kone) i 1884.

Første norske kvinne: Unni Fürst i 1908.

Med sin perfekte tindeform og bratte stup på alle kanter har «Hornet» vært en utfordring både for bygdefolk med sans for klatring og tilreisende eventyrere. To lokale unggutter, smeden Christen Hoel og gårdsarbeideren Hans Bjærmeland, nådde toppen så tidlig som i 1828 etter et veddemål i et bryllup på gården Halsa ved foten av Romsdalshorn. Først 53 år seinere klarte noen å gjenta pionerenes bedrift. Da nådde dansken Carl Hall toppen i sitt sjuende forsøk, sammen med romsdalingene Mathias Soggemoen og Erik Norahagen. John Venge (Jo Vengjesbrekkå) hadde ledsaget Hall på de seks første forsøkene.

Den utrettelige danske tindebestigeren var spent da han nærmet seg toppen på Romsdalshorn denne sommervarme septemberdagen i 1881. Hans sjuende forsøk var i ferd med å lykkes, men var han først? Eller hadde Christen Smed og Hans Bjermeland snakket sant om sin bedrift i 1828? Svaret fikk han idet han stakk hodet over kanten og så utover Hornets toppflate. «Kun paa ett punkt, nær randen av nordsiden, spærredes udsikten af en forhøining i terrænet, som straxs tildrog sig vor fulle og hele opmerksomhed, idet vi ikke et øieblik var i tvivl om, at det var den berømmelige Kristen Smeds varde, som her tilraabte os sit: Hoc iter Cæsaris! (=Denne vei, Cæsar!)

Alle rutene på Romsdalshorn krever klatring. Normalvegen fra øst er lettest (grad 2-3), men den er lang og det er ofte problemer å finne ruta. Nordveggen ( grad 3+) har de siste årene tatt over som mest populære rute. Ellers går det flere ruter i vestveggen, og en lite brukt rute langs østeggen til venstre for «Den gule flekk». Best fjellkvalitet har den korte ruta opp «Sydeggen» på Lillehornet (grad 6).

Romsdalshorn er blant de fjellene som umiddelbart fanger de flestes oppmerksomhet på en klarværsdag i Åndalsnes. Fjellet har imponerende bratte flanker til mange sider, og krever normalt klatring for å kunne bestiges. «Hornet» var en av kandidatene da Norges nasjonalfjell skulle kåres.

Nordveggen er den mest brukte ruta opp og ned, mens det tidligere var «normalveien» i øst. Ved å kombinere de to, kan man på tørt føre og med en del erfaring fra tinderangling faktisk klyve opp alene uten tausikring.

Den tilrettelagte rappellruta starter noe til venstre (øst) på nordeggen. Rappell nr. 2-4 følger noenlunde klatreruta opp – så vis hensyn! Du er ofte ikke alene i veggen her. Den siste rappellengden (nr 5) er noe til høyre (vest) igjen, men mange klyver heller ned her.

Nordveggen: Det går bred sti opp til Litlefjellet, som er den brede sadelen mellom Hornet i sør og Blånebba i nord. Fra Litlefjellet på drøyt 700 meter sørover og opp nordryggen på Hornet. Et brattere og kortere alternativ er å starte som beskrevet i «Normalveien» inn til Hornvannet, og så gå rett opp bakkene mot vest. Ved foten av nordveggen er et tydelig skar kalt "Gapet" – et flott fotomotiv med de forrevne Trolltindene bak - der egga blir brattere. En del velger å sikre herfra, selv om det er to enkle taulengder (grad 2) før det virkelig bratner til.
To bratte taulengder grad 3-4 med tydelige og gode standplasser ganske rett opp egga, før det blir enklere (grad 2-3) opp til toppen. I nest siste taulengde skrår en mot høyre (vest), mens den siste går rett opp. 

Ved en anledning klatret han fra toppskaret over Halls renne de siste 80 meterne til topps på Hornet med bind for øynene! Han måtte lete seg litt fram etter håndtakene, men gikk ikke feil i det hele tatt. Han har også satt en fartsrekord sammen med Bjarne Tokle: De sprang helt nede fra Vengedalssetra til toppen av Hornet på ufattelige 1t 28 min (og 40 sek).

Førstebestigerne
Det var en sommerdag i 1828 at to menn sleit seg oppover krattskogen fra Romsdalen. De hadde kanskje litt skallebank etter et fuktig bryllup på gården Halsa natta før, og kanskje de også angret på at de hadde sagt at de kunne klare å klatre til topps på selveste «Hånnje»? Hans Bjermeland og Kristen Hoel var unge og sterke, og hadde nok ungdommens vågemot. Fjellklatring var fortsatt en ukjent sport, ja, selv ikke i Alpene hadde sporten slått rot så tidlig på 1800-tallet.

De følte seg nok litt motløse da de på toppen av Lillefjellet så den bratte nordveggen reise seg mot himmelen, men presset likevel på. Noe etter et skarpt skar like under brattveggen, ble det for tøft, og de la om planene: På østsiden ut mot Vengedalen var det noen smale hyller som kunne følges, og snart passerte de like under en diger vegg som var helt gul! Med forsiktig klyving videre i samme retning, kom de snart inn i en renne som løp hele veien videre opp til toppskaret.

De to følte nok at oddsene var i deres favør nå, men i toppen av renna ble det igjen svært bratt. Antakelig kjente de veldig på vanæren ved å måtte snu med uforrettet sak, eller kanskje de var ekstra oppildnet over å være så nær målet? Uansett klamret de seg opp det bratte partiet med bankende puls, og nådde det utsatte skaret mellom Store- og Lillehornet. Var de to ikke svimle fra før, så kjente de det nok nå; her var det utsikt nær femten hundre meter rett ned i Romsdalen, hvor de hørte og så Rauma renne. På andre siden av dalen var det nå utsikt rett bort til de forrevne Trolltindene. En bratt egg førte opp mot toppen, og de to kløv opp med høy puls – og ikke minst må tanken på å klyve ned igjen spøkt i bakhodet.

På toppen konstaterte de at det ikke fantes spor av mennesker, og de bygde en varde nær kanten av stupet mot nord. De hadde med seg et tau, sier tradisjonen, og på en eller annen måte klarte de å ta seg ned noenlunde samme veien som de hadde kommet opp. Kristen var smed, og hadde visstnok tatt med seg noen jernbolter, som de hadde satt i noen av sprekkene på de verste stedene.

Årene gikk, og historien fikk preg av å være en myte, og folk tvilte på det hele. Ingen varde kunne i hvert fall sees nede fra dalen, og det var derfor med ekstra stor spenning dansken Carl Hall sammen med Eirik Norahagen og Mathias Soggemoen i 1881 beveget seg mot toppen av Hornet. Dette var fjellpionerens 7.ende forsøk på Romsdalshornet, og renna i østflanken har da også blitt oppkalt etter ham; Halls renne.

Carl skriver selv: I ett nu var vi alle tre på toppen, hvis merkelige langaktige flate straks kan oversees i sin helhet. Kun på ett punkt, nær randen av nordsiden, ble utsikten sperret av en forhøyning i terrenget, som straks tildro seg vår fulle og udelte oppmerksomhet. Vi var ikke et øyeblikk i tvil om at det var den berømmelige Kristen Smeds varde!

Arne Randers Heen
Arne R. Heen blir ofte kalt "Kongen av Romsdalshorn". Som ivrig fjellklatrer, førstebestiger av en rekke topper - ikke minst om vinteren - og med bolig i Åndalsnes, hadde han hele 233 turer til toppen av Hornet. Han har klatret fjellet fra alle sider, og ble den første til å bestige toppen om vinteren. (År 1930, sammen med Karl og Osvald Oshaug.)

Kilder- Klatring i Romsdalen, Anne Grete Nebell og Bjarte Bø (utgitt i 1999 av Sogge Fjellsport)

 

Relaterte produkter

Bilde av Guidet tur til Bispen

Bli med oss opp til Bispen, fantastisk tur vår - sommer- høst. Prisen er pr person, …

Pris1.000,-
Bilde av Guidet tur over Romsdalseggen

Bli med oss som kjenner hver sti & stein over Romsdalseggen :-) 

 Pris kr 850,-,- …

Pris850,-
Bilde av Guidet tur tilrettelegging

Friluftslek tilbyr en rekke turer til kjente og ukjente turmål i den unike Romsdalsnaturen - på …

Pris
Bilde av Stand Up Padling (SUP) på

Unik opplevelse! Stå på padlebrett (SUP) og opplev spektakulær natur mens du rolig padler frem på …

Pris850,-
Bilde av Airboard i skianlegg,

Bli med oss på en fartsfylt opplevelse hvor du bruker barndommens kunnskap om aking på …

Pris500,-
Bilde av Romsdalsklassikere på ski

Romsdalen er full av flotte skifjell som for lengst har blitt klassikere. Navn som Kirketaket, …

Pris3.500,-
Bilde av Run Romsdalen - løp med oss

Fjell løping er i vinden som aldri før og her i Romsdalsfjellene finner du et av de flotteste …

Pris1.000,-